23.08.2017 21:24 - 0 KOMMENTARER

Mange kjenner seg igjen når man kommer til et vist punkt i den digitale verdenen og får nok, her i dette tilfelle har det blitt sånn at blogg.no ikke strekker til godt nok for meg. Jeg har falt på valget å slutte å blogge her inne og se etter nye veier å gå. Ikke bli lei deg forlenge for jeg slutter ikke å blogge men har sett at nouw er et bedre forum og fortsetter mitt bloggeliv der.

 

Klikk på bildet for å komme til den nye bloggsiden min.

15.04.2017 20:17 - 4 KOMMENTARER

Dagene bare svirrer forbi meg i en vind, og alt er vi omtrent i midten av April. Jeg er ganske sliten noen ganger til tider, det er noe som varierer veldig men noen dager er jeg mer sliten enn andre dager. Det har skjedd ganske mye i det siste og jeg har omtrent ikke hatt noe særlig tid til å samle meg.

Den siste tiden har jeg også vært en del sammen med venner og virkelig tatt meg tid til å slappe av. Og det samme har  jeg tenk til å gjøre i påsken også sammen med kjæresten og venner, Etter påsken igjen blir det fult fres med ting som skjer igjen som jeg har gledet meg til en stund, nå begynner jeg virkelig å merke at det skjer ting å det er en utrolig god følelse.

Facebook siden min 

22.03.2017 15:53 - 2 KOMMENTARER


 

Jeg lurer på om det har tatt meg en periode på litt over to år nå, og finne ut av det, vet du jeg har nesten ikke styringen på det lenger.

Det jeg vet er at det står i papirbunken min et sted når alt sammen startet, men akkurat det er ikke så farlig for meg nå.  Bare det å vite at jeg har kommet så langt som det jeg har gjort er stort for meg.

Da jeg i det hele tatt startet å teste meg på sykehuset trodde jeg det ikke skulle gå. Jeg var så kritisk til meg selv at jeg husker nesten ikke noe annet, mens nå sitter jeg her med verdens største glis med tanke på hvor langt jeg har kommet.

Etter mange måneder med testing og venting om hverandre kan jeg endelig si det til dere.

Jeg kan få lov å prøve og ta lappen, om jeg klarer det vet jeg det i alle fall vil ta meg en stund. Jeg er ikke i mål enda men jeg er enda et skritt nærmere og det er det som teller.

Før jeg kan fortsette nå så må jeg ha min egen bil på plass. Etter det så må jeg bli mer sikker på ting og sånt når det gjelder bil, også kan det hende at sykehuset også tar litt nye vurderinger underveis.

Dette er bare starten så får vi se hvordan det går og håpe på det beste.



 

17.03.2017 17:19 - 0 KOMMENTARER

Dette er noe jeg gleder meg til, men samtidig så kjenner jeg på en følelse som sier at jeg gruer meg litt også. Den følelsen er vel helt normal for alle som har bodd hjemme hos sine foreldre i alle år, og som skal flytte for seg selv for aller første gang.

Det er enda en stund til, men allerede om en liten stund skal de starte å grave. Det skal bygges helt nye leiligheter.

Det skal bygges åtte leiligheter, men min leilighet blir tilpasset meg og mine behov.

Dette er bare starten av noe stort for meg og syv andre, jeg vet at dette er noe jeg kommer til å skrive mer om så det er bare å glede seg.







 

12.03.2017 14:58 - 0 KOMMENTARER

Vi er allerede godt i gang med 2017, vi er faktisk allerede inne i den 3 måneden. Det har seg bare slik at jeg har ikke hatt tid til å sette meg ned enda å skrive så mye egentlig.

2017 er kanskje det året jeg har gledet meg masse til i det siste, for det skjer så utrolig mye spennende for min del som jeg gleder meg så utrolig masse til å dele med dere.

Jeg har nylig vært på siste kjørevurderingen på Sunnaas også har jeg ganske nylig vært inne for den første botox behandlingen i 2017, men hvordan det gikk på kjørevurderingen får dere høre mer om senere.

Tilbake til det med botoxen så var ikke det noe jeg la ut når jeg var der fordi jeg prøvde i den perioden å ha fokuset litt andre steder enn der det faktisk skjedde. Denne gangen gikk det også greit, fikk seks stikk til sammen tre i hvert ben på innsiden av lårene ( i muskelen) 

 Til dere som er nye på bloggen "Nei det er ikke botox for å fylle noe, det er fordi muskulaturen min skal få slappet mer av i beina"


(bilde er tatt da jeg var der inne)
 

05.03.2017 21:13 - 3 KOMMENTARER

Siden Vi sluttet på jobben har Jonas (Aka. SkumpaJonas) bestekompisen min smått begynt å gå inn i musikkbransjen eller russemusikk bransjen Der han bidrar på vokal eller pr. Philip Aka. HVX Produserte for en stund tilbake en russelåt for Vanen «Vanhalla 2017» Hvor Jonas bidrar på vokal og nå tar den av på Soundcloud og streamingtjenester den har rett og slett nådd verden nå på fredag bikket den 10.000k som er ett magisk tall. som egentlig Jonas ikke hadde sett for seg på forhånd.

Linker til siden hans under bildet.

Skumpajonas 

 

19.02.2017 13:39 - 6 KOMMENTARER

Nå som det er vinter og kaldt, er det ekstremt viktig å ha på seg varme klær når man er utendørs enten det kommer til litt tykkere jakker enn det man pleier å bruke om høsten. 

For oss som sitter såpass mye stille i rullestolene våre, og kanskje merker kulda mye fortere, å i seg selv kanskje føler at kulda er mye skarpere en det den er, er det i alle fall utrolig viktig med varmere klær "sier jeg selv" selv om jeg ikke er så flink til å kle meg selv etter vær og vind.

Den siste tiden har jeg fått utrolig elsk på alt som har med Marius mønster og gjøre. Jeg har ullgenser, mobilholder, dun sokker i Marius mønster, men jeg har også et hjemmestrikket pannebånd og jeg bare elsker det. 



 

08.02.2017 19:43 - 2 KOMMENTARER

 

Nå har det gått en stund siden jeg har skrevet noe, å det har føltes både utrolig rart men også godt på et sett og vis, det var ikke planlagt men det var slik det ble.

Den første måneden av året har allerede sust forbi meg uten at jeg kanskje har enset det enkelte dager, men stoppe tiden det går jo heller ikke, så for å si det med en gang så har det skjedd ganske mye siden sist da.

For oss så var starten på året ganske usikkert, med tanke på at jeg ikke jobber lenger, vi viste heller ikke hvordan det ble med kjæresten å jobb, men nå i slutten av januar fikk han seg jobb igjen, mens meg er vi underveis å skal søke noe nytt, som jeg alltid sier er at ting tar tid men tilslutt vet jeg det vil ordne seg, må vel bare vente til jeg minst venter det tenker jeg.

I denne familien er det uansett mye som har skjedd i måneden som har gått av barnedåp og masse bursdager, jeg har også fylt 22 år siden sist.

05.01.2017 15:38 - 0 KOMMENTARER

Jeg vet jeg skriver ofte om det, men det er min blogg og nå en god stund har dette vært mitt behov å skrive om siden dette har preget min hverdag så mye.

Det har vært mitt behov for å skrive det, og dele det med dere såpass mye som det jeg faktisk har gjort. Det har gjort meg godt å dele det med såpass mange som det jeg har turt å gjort som med kjæreste, familie, venner og ikke minst dere, det har gjort meg sterk.

Jeg kan så vidt huske det langt bak i minne at på denne tiden av året nøyaktig for et år siden var jeg kjempe redd, jeg var redd for hva som skulle skje, om hvordan det kom til å gå, hvordan kom jeg til å se ut om en time eller to?

Jeg vet at jeg vil våkne men jeg var allikevel redd jeg ikke kom til å gjøre det, men det er jeg hver gang.


(bilde omtrent rett etter inngrepet tatt for et år siden)

På denne tiden er det 1 år siden jeg ble hofteoperert, og jeg husker det som om det var i går, jeg orker ikke å gå noe særlig mer inn på mer av detaljene om denne operasjonen siden jeg har skrevet så mye om den fra før. 

Alt har i seg selv vært et vanskelig år etter dette, det kommer nok sikkert av masse som sitter veldig løst følelsesmessig hos meg. Jeg lå på sykehuset å viste det var ca tretten uker jeg måtte gå uten å kunne tråkke ned på foten, etter dette trodde jeg at jeg også skulle komme meg på opptrening, noe jeg dessverre ikke gjorde med en feil eller noe. Dette året her vil da si at jeg bare har hatt trening med en fysioterapeut et par ganger i uken, noe som egentlig er alt for lite.

Midt opp i dette kan jeg være ærlig å si jeg ble ganske lei meg å mistet motivasjon til alt, og egentlig gnisten for det meste. Jeg ville være mest for meg selv, noe som medførte til at jeg måtte trappe ned på trenings dager for å ikke nå bunnen, alt dette kom vel av at jeg ikke så bedring.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har følt jeg må gi meg, og sagt til alle  rundt meg hvordan ser det ut, mens tårene har trillet nedover mitt kinn.

Men jeg er her enda, jeg trener og jeg ser endelig en bedring i ny og ned, men jeg kan dessverre ikke gå helt enda selv da det gjør kjempe vondt, det er noe jeg håper at endrer seg ganske snart, siden det er et helt år siden. 


(bilde hvordan jeg er idag, kontra bilde over)


(bilde et år tilbake)                                        begge bildene er tatt i samme vinkel                                              (et år etter)                                  
 

31.12.2016 16:17 - 2 KOMMENTARER

2016 er om få timer over, og jeg kan nesten ikke tro at det alt har gått et år fordi det nettopp har gått så utrolig fort. Det har på en eller annen måte bare sust forbi meg, selv om ting ikke har vært så utrolig lett. Nå i januar er det alt 1 helt år siden jeg ble operert i hofta, og tiden etter dette har vært en utrolig tøff periode, det er også en periode jeg har delt mye om på de forskjelige sosiale mediene jeg er på. Nå omtrent 1 år etter operasjon og alt så sitter jeg her med både en skuffelse over meg selv men også en lettelse, jeg sitter med masse spørsmål jeg aldri kan få svar på eller med den tanken at jeg kanskje burde gjort noen valg litt annerledes en det jeg har gjort, men gjort er gjort å jeg må med all makten jeg har bare børste det sakte men sikkert av skuldra og ønske et nytt år velkommen.

Selv om perioder er tøffe og jeg har kjempa meg igjenom med blod å svette å ikke minst masse tårer. Et år er tøft og det er jeg det lette beviset på og selv når det er vondt å alt ser mørkt ut så kan det skje fine ting å jeg fikk meg ny kjæreste, jeg ble forlovet, og jeg ble tante på ny og jeg har gjort masse masse mer. 

Blant annet nå i slutten av året tok jeg en avgjørelse som vil endre hele det neste året for meg, jeg har nemlig sagt opp jobben min i EmpoTv dette var noe jeg hadde tenkt på lenge og gjorde det valget med å si opp av mange grunner, Jeg starter nå dette nye året ganske så tøft men jeg vet jeg kommer meg igjenom det å, jeg starter året uten jobb, uten det å ikke kunne gå helt enda (som før) jeg har ikke hatt opptrening men jeg vet at jeg skal klare alt det tar bare tid men jeg gir meg ikke. Med sterke støttespillere av kjæreste, familie og venner

Kan jeg vel egentlig bare takke dere for alt og at dere har delt så mye latter, glede og tårer med meg å vært like sterke med meg uansett hvor vanskelig det har vært.

Jeg har lært en ting å det er never give up

Så tusen takk for alt alle sammen, det er ingen nevnt å heller ikke glemt nå kan 2017 bare komme.



 

 

Les mer i arkivet » August 2017 » April 2017 » Mars 2017

Mitt navn er Jannicke. Jeg er en jente fra Ski som er 22 år, og som lever med diagnosen cerebral parese - spastisk diplegi (Cp). Det er en diagnose som jeg er født med, men det ble oppdaget da jeg ca var 1 år. Bloggen min handler om en hverdag med dette. jeg er forlovet med Kenneth. Min mail: jannilanni@hotmail.com

hits